KONKURRANSEREGLER

- Regler til Jaktskyting
- Regler Nordisk jaktskyting
- OJFF Jaktmatch
- Påskeharen
- Julecupen

STEVNER

FERDIGHETSMERKER

Vi selger NJFFs ferdighetsmerker.

Kravet er at skytteren skal ha oppnådd resultatet i et åpent stevne. Det er ikke krav om at bronsemerke må vinnes før man kan vinne høyere valør.

Merkene kan kjøpes på Hjortebanen til kr. 50 pr. stk.

JAKTFELT

Gull: 135 poeng
Sølv: 120 poeng
Bronse: 100 poeng

ELGSKYTING

Gull: 93 poeng
Sølv: 87 poeng
Bronse: 80 poeng

NORDISK JAKTSKYING

Gull: 325 poeng
Sølv: 275 poeng
Bronse: 225 poeng

JEGERTRAP

Gull: 24 duer
Sølv: 21 duer
Bronse: 17 duer

LERDUESTI

Gull: 90 % av maks poengsum
Sølv: 70 % av maks poengsum
Bronse: 50 % av maks poengsum

FIGURJAKT

Gull: 85 % av maks poengsum
Sølv: 70 % av maks poengsum
Bronse: 50 % av maks poengsum

JAKTSTI

Gull: 85 % av maks poengsum
Sølv: 70 % av maks poengsum
Bronse: 50 % av maks poengsum

SKYTEGRENENE

Jaktfeltskyting

Skyting med rifle mot stillestående viltmål på ulike avstander oftest fordelt med 5 skudd på 6 ulike poster. Skytingen foregår ofte ute i terrenget, og skytestillingene som benyttes er liggende, sittende og stående.

Elgbaneskyting

Skyting med rifle mot stillestående og bevegelig elgfigur på 100m avstand. Det skytes 5 skudd sittende og 5 skudd stående mot stillestående figur, samt 10 skudd mot løpende elg.

Jegertrap

Skyting med hagle mot leirduer på trapbane. Banen har 5 standplasser, og det skytes på fragående leirduer. Det skytes oftest 25, 50 eller 100 skudd.

Leirduesti
Skyting med hagle mot metallfigurer som sklir langs en metallstreng. Hver figur har utsparing hvor en papplapp monteres for å registrere antall hagl treff. Oftest 10 ulike poster.

Jaktsti
Skyting med hagle mot metallfigurer som sklir langs en metallstreng. Hver figur har utsparing hvor en papplapp monteres for å registrere antall hagl treff. Skytingen er kombinert med et antall poster med teorispørsmål fra jegerprøvepensum. (Det arrangeres for tiden ikke norgesmesterskap i denne grenen).

Figurjakt

Skyting med hagle mot leirduer på en leirduesti i terrenget, evt. på en sportingbane (leirduebane med kastemaskiner som gir varierte skytevinkler). Leirduestien består av enkle og doble duer, og det skytes oftest 50 skudd.

Nordisk Jaktskyting
Skyting med hagle og rifle fordelt på to haglegrener og to riflegrener. De to haglegrenene er leirduesti og jegertrap. I begge øvelsene skytes det mot 25 leirduer. De to riflegrenene er skyting på rådyrfigur (stillestående) og på løpende elg. I begge grenene skytes det 10 skudd, og avstanden er 100m.

HOVEDSIDE \ Jaktskyting

Øvelse gjør mester

BLI EN BEDRE RIFLEJEGER - SKYT JAKTFELT

Seks pappfigurer henger på en låvevegg. Det er dagens løype, og Ole Swang vurderer sjansene for et godt resultat. Den aktive jegeren bruker vinteren til å vedlikeholde skyteformen med jaktfelt.

I januar begynner jaktfeltsesongen, og fra midten av årets første måned til april kan du skyte jaktfelt på Østlandet omtrent hver helg. Terminliste finner du under jaktskyting på NJFF-portalen.

Her følger en reportasje fra et stevne en av våre skyttere deltok på i 2009:

- Haren bør gå greit. Innertreffet er stort, og avstanden er ikke avskrekkende. Men de stående holdene blir nok en utfordring, sier Ole, som skyter for Oslo JFF. Hver figur har en sirkel for innertreff og en for yttertreff. Treff i innersonen gir 5 poeng, mens treff i yttersonen gir 3 poeng. Øvrig treff i figuren gir ikke poeng. Det skytes fem skudd mot en figur på seks standplasser, noe som gjør det mulig å få 150 poeng. Avstand, skytestilling og størrelsen på blinkene varierer, og i løpet av en konkurranse får deltakerne prøvd seg på mange ulike jaktsituasjoner.

- Jaktfelt er som et Kinderegg. Det gir meg tre ting på en gang: Morsom skyteform, hyggelig miljø og god trening til jakt, sier han. Og det er han ikke alene om å mene. Skytegrenen er blitt utrolig populær de senere år.

KOSEHUND

Stevnet arrangeres på en gård i nærheten av Nesodden. På gårdsplassen står elghunden Mira, som blir like ivrig hver gang det kommer en deltaker med børse over skuldra. Hun skjønner neppe hvordan det er mulig med så mange jegere uten at de klarer få en eneste elg. Men klar for kos er hun, og hun har plassert seg på et sted som passeres av alle som skal skyte. Ole klapper gjerne, og Mira koser seg.

- Jeg husker et jaktfeltstevne i Ås for noen år siden. Da klappet jeg en hund som ble fornærmet da jeg skulle gå. Hunden ulte og ga seg ikke før den ble klappet igjen. Heldigvis er ikke denne slik, ler Ole. Laget ropes opp og setter kursen mot første standplass. Standplasslederen passer på at riktig skytter er på riktig skive. Ole har fått skive 1, noe han setter pris på siden det er lett å skyte på feil skive om man får en standplass i midten.

- Jeg er sant å si en mester i å skyte på feil skive, og skive 1 er ingen garanti. Jeg klarte en gang å skyte fem skudd på den ytterste skiven til venstre når jeg hadde den ytterste skiven til høyre. Og det var til alt overmål en av de siste standplassene, så jeg hadde skutt riktig det meste av stevnet, forteller Ole.

VANSKELIG STÅENDE

Første hold er en hjortefigur på 109 meter. Skytestillingen er sittende. Normalt skal første hold være det letteste, men flere på laget sliter med denne. Ole skyter godt, og får 5/4. Det betyr at han bare har tapt to poeng så langt i konkurransen.

- Sittende går stort sett greit. Det er på stående at jeg har en tendens til å rote det til, og da blir det ikke bare yttersoner. Noen ganger blir det regelrett bom, sier Ole, på vei mot hold 2, som tilfeldigvis er stående på en due på 45 meter.

- Disse fuglene blir små, selv om avstanden ikke er så stor. Det er vanskelig å holde i ro og å få gode avtrekk. Men noen ganger stemmer det godt også på stående, og da er det morsomt, sier han. Duen går ikke så aller verst. 4/3 betyr at han har bommet på skiva med et skudd. Men tre innersoner på de fire skuddene som traff den lille fuglen er godkjent.

LANG ARM OG INGEN REIM

I motsetning til regelverket i andre forbund, er det ikke lov å bruke skytereim i jaktfelt. All skyting skal skje med lang arm, noe som vil si at det ikke skal være kontakt mellom overarm og overkropp under skyting. Helt klart tyngre, men samtidig mer likt en reell jaktsituasjon. Reglementet sier at hvert jaktfeltstevne skal ha minimum en standplass med sittende, stående og liggende skytestilling. De øvrige tre er opp til arrangøren å bestemme. Standarden de senere år har vært to hold stående, tre sittende og ett liggende. Reglementet åpner for at skytterne kan velge en høyere skytestilling, slik at det er mulig å skyte sittende på liggende hold. Noen foretrekker dette, fordi de opplever sittende med støtte av albuer på knær som mer stabilt enn liggende.

BEGRENSINGNER PÅ UTSTYR

Etter å ha ristet av seg skuffelsen over ståendeskytingen er turen kommet til haren. Et stort innertreff, moderat avstand og sittende skytestilling bør gi gode muligheter for fullt hus, til tross for tett snødrev. Ole gjør jobben, og er fornøyd med fullt hus på standplassen.

- Det føles alltid godt når det anvises 5/5, smiler han.

Det samme skjer på neste standplass, som er et villsvin hvor innertreffet er de tre innerste ringene på den tidelte figuren. Et vanskelig hold på ca 100 meter, men det går bra.

- Tikkaen gjør jobben, sier Ole og viser frem rifla. En Tikka T3 Tactical med syntetisk stokk i kaliber 223 Remington. Som skytter i jegerklassen må rifla veie under 4,5 kilo inklusive kikkertsikte, og siktet får ikke ha mer enn 9 gangers forstørrelse. Skytedress er ikke tillatt.

OPP- OG BREDDEIDRETT

Sporterklassen er det derimot fri bekledning, og ingen begrensninger på riflevekt eller forstørrelsen på kikkertsiktet. Mange bruker samme rifle som de skyter med i Det Frivillige Skyttervesen, en Sauer 200 STR, og erstatter diopteret med kikkertsikte. Men skytterene trenger ikke konkurransevåpen for å kunne hevde seg i jaktfelt. Mange skyter godt med den samme rifla som de bruker på elgskogen.

- Det fine med jaktfelt er at det er både toppidrett og mosjonsidrett. Uansett hvilke ferdigheter skytteren har, vil han alltid finne folk på samme nivå å konkurrere mot. Det blir litt som et skirenn. Her finner du både eliten som konkurrerer om de gjeveste plassene, og mosjonsløperen som først og fremst vil slå sin egen rekord og bli litt bedre, sier Ole.

VEL GJENNOMFØRT

Neste standplass er en rein på 95 meter. Standplasslederen har laget bål for å holde varmen i vinterkulden, og tyrirøyken møter laget som kommer inn mot standplass. Ole kommer seg gjennom øvelsen med godt resultat, men gruer seg til siste standplass som er stående skyting mot en grevling. Denne standplassen går også bra med bare et yttertreff, og Ole kan notere seg 139 poeng og nok et vel gjennomført stevne. Når jaktsesongen begynner er han godt forberedt.

- Jeg bruker jaktfelt rifla på både gås og rådyr, så det skader ikke å trene med den i vintersesongen. Selvsagt kan man nøye seg med å trene på banen, men jaktfelten gir mer spenning og dermed et bedre grunnlag for å takle press når det dukker opp dyr eller fugl på skuddhold, avslutter Ole.

PRØV SELV

En jaktrifle er i prinsippet alt du trenger for å skyte jaktfelt. Alle rifler godkjent til jakt i Norge er tillatt brukt, men .22 Long Rifle er forbeholdt juniorer. I tillegg til rifle, ammunisjon og hørselvern, er det fornuftig å ha med en feltveske for å frakte ammunisjon og annet nødvendig utstyr. En skytterklokke hjelper deg å holde orden på skytetiden. 2 minutter er god tid, men tiden går fort om du blir tatt av skjelven eller roter med ladegrepet. På alle standplasser finnes det sitteklosser, men noen foretrekker å ta med sin egen slik at sittehøyden blir lik hver gang.

Print denne siden Tips en venn